Nyhet

Ny rekord for blodbøk og kristtorn?

Blodbøk blir ofte benyttet som prydtre – enten som enkelttre eller i hekk. Blodbøka i Leikanger ble plantet i 1890 og stammer sannsynligvis fra Tyskland. Foto: Karl Husabø.

Karl Husabø forteller at blodbøka i 1970 ble målt til 25.9 meter, av en overingeniør fra Statens vegvesen.
Og treet fortsatte å vokse. 24. juni i år ble blodbøka målt til 30,8 meter og med en omkrets på fire meter.
Les mer i Lars Sandved Dalens artikkel om om svært høye trær i Sogn – på NIBIOs hjemmeside (Norsk institutt for bioøkonomi)…

Viten om trær

ØKOKRIM om miljøkrim og rettsvern for trær

Vi måtte klype oss i armen, men dette er ikke en drøm: Økokrim ser ut til også å omfatte miljøkriminalitet, og de har lagt ut en stor side om Treets rettsvern på sine nettsider! Den er skrevet av Guro Hessner, landskapsarkitekt og arborist ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

«Trær er de lengstlevende og største av våre naturlige landskapselementer, og er i stor grad med å prege landskapet rundt oss. De har viktige romdannende, strukturerende og skalaformidlende funksjoner i omgivelsene våre.»
«Trær kan myke opp et sterilt og hardt bymiljø, gi et sted en spesiell stemning, identitet eller særegenhet, skjule uønskede elementer, fremheve andre, eller bare være et element i seg selv.» — Les mer av denne utmerkede artikkelen på okokrim.no…
(Bildet over er av Tøyenparken i Oslo, der trærne er meget godt beskyttet! Foto: Øyvind Rauset.)

Viten om trær

Trenørden

Kristin Moldestad (44):

Jeg tror jeg kan alle trær som vokser i Norge. Det er vel litt over 700 norske busker og trær som jeg kan navnet på og som jeg kan gjenkjenne. Og hvis jeg støter på noen jeg ikke kjenner igjen umiddelbart, så vet jeg uansett hvordan jeg skal finne ut av det. 

For å gjenkjenne et tre, må du se på barken, bladene, knopper og vokseform. Alm for eksempel, er veldig ru i overflata på bladene. Det kjennes ut som en ubarbert mann. Mens bladet på et lindetre er veldig mykt, som kinnet til en kvinne. Alm og hassel kan være veldig vanskelig å skille når de er unge. Men hassel har bittesmå kjertelhår på stilken på bladene – tynne hår med en bitteliten rød perle på tuppen. For å identifisere kirkebærtrefamilien, skal man se etter vorter på bladstilken.

Les mer i denne spennende artikkelen om trekunnskap…

Nyhet

Endringer i arealbruk og grøntstruktur i Oslo og Akershus

Statistisk Sentralbyrå sendte 16. mars 2020 ut et hefte som belyser endringer i grøntutviklingen i Oslo og Akershus, bl.a basert på undersøkelser i 2015 sammenlignet med 2017, også med satelittbilder.

Satellittbildene er kombinert med SSBs arealbrukskart og flere avledede kartprodukter, og gir ny informasjon om vegetasjonsdekke innen bebygde områder, hvordan dette utvikler seg over tid, hvordan det påvirkes av utbygging, transformasjon og fortetting, og hvordan vi kan forvente at grøntstrukturen vil endres framover i tid.

VI har ikke lest hele heftet ennå, men ser at det inneholder relevante opplysninger for alle som er interessert i tre-saker og utvikling av grøntområder.
For å lese heftet: Gå til sida på Statistisk Sentralbyrå, og velg så knappen Åpne og lese publikasjonen i PDF.

Viten om trær

Trær kan lukte

Trærnes sanser er mer utviklet enn vi har hittil har visst. Furutrær registrerer parringslukt fra insekter før de legger egg, slik at de kan forsvare seg mot kommende angrep.

Planter er ikke så passive som tidligere antatt. De har et avansert forsvarssystem, som gjør at de kan beskytte seg mot skadeinsekter. Nå viser en ny studie at de kan sette igang forsvaret lenge før insektene går til angrep, ved hjelp av en slags luktesans.

For første gang har forskere konstatert at furutrær kan avdekke at et insektangrep nærmer seg. Plantene er i stand til å registrere insektenes sex-feromoner.
Les mer i Anne Lise Strandens artikkel på forskning.no!
(Foto: Øyvind Rauset).