Vi planla en kunstauksjon, men det viste seg teknisk vanskelig. Vi har derfor, litt forsinket, lagt ut en rekke flotte originaltegninger gitt til Treets Venner av tegnereren Elena Maiolandi til faste priser. Disse 25 forskjellige, vakre, og unike tegningene av trær med rammer er supre gaver og selges til inntekt for Treets Venner. De fleste tegningene er i A4 format. Se bilder og priser i galleriet.
Bilde av asken fra naboenes dokumentasjon
I disse tider med økende fortetting i gamle, etablerte villastrøk med store, gamle trær, er det viktig at vi passer på at de gamle trærne tas vare på. Ikke bare er det trist å se nyetablerte boligområder der alle trær er fjernet og man begynner på nytt med planting av små trær som trenger over 100 år for å gi tilbake den gamle sjarmen, trivselen og de økologiske verdiene. Men de moderne, masseproduserte trærne gjenvinner aldri den genetiske biodiversiteten de gamle trærne har. Disse trærne har klart seg gjennom årtier med skiftende klima, insektsinvasjoner og sykdomssmitte, og er svært verdifulle, både i dag for de unike økologiske nisjene de danner, men også når vi nå går nye utfordringer i møte når klimaet endrer seg drastisk. Da vi både genetisk mangfold og robusthet ved miljøforandringer bli svært viktig.
En fersk sak fra Oslo kommune viser at det nytter å engasjere seg, der har naboer og trevenner klart å stoppe en utbygger som ville bygge opp i rotsonen til et av byens største asketrær, med en diameter på 4,25 m 1 m over bakken, som står like friskt til tross for spredningen av askesyke. Utbyggeren hevdet at et rådgivingsselskap på naturmangfold mente de kunne bygge helt opp mot treet uten å skade det, noe rådgiverne benekter. Du kan lese mer om treet her og sakens øvrige dokumenter her. Slike store trær, og særlig dette, som vokser på skrinn steingrunn, har en stor rotomkrets, som kan være betydelig større enn trekronen, og kan dø eller skades om denne sonen graves opp.
Inntil videre har Plan- og bygningsetaten stoppet utbygningen av hensyn til treet. Kudos til dem for det. Vi får håpe forbudet opprettholdes! Følg med og pass på.
Treets Venner arbeider for å få vern av store trær også på privat grunn i norske kommuneplaner, på samme måte som i bydel Aker i Oslo og mange andre land. For ekspempel i Berlin er trærne strengt vernet, noe innbyggerne setter stor pris på. Se også beskyttelsen i Leiden kommune, Nederland.
Luftbilde fra Berlin (fra Google Earth)
Hvor mye skal man straffes for å hugge et tre ulovlig? Hvor mye er et tre verdt?
Si din mening til NRK!
Trær er en av de vanligste kilder til nabokrangel. Men hva med utbygging og trevern? Vi ser trærnes betydning for bymiljø og økologi, men hittil har det vært lønnsomt for en utbygger å ikke ta hensyn til store gamle og derfor verdifulle trær, men heller betale et mindre gebyr og å sette opp et nytt, lite tre fra et hagesenter.
Oslo Kommune har nettopp ilagt en utbygger et gebyr på 200.000 kr fordi han ikke har overholdt småhusplanen, som forbyr å felle trær som er mer enn 90 cm i omkrets 1 m over bakken. Furua det er snakk om var 2,5 m i omkrets og et prakteksemplar. Hvor mye skal man straffes for å hugge et tre ulovlig? Hvor mye er et tre verdt? Oslo Kommune sier det er nødvendig med et høyt gebyr for å avskrekke, fordi med de gebyr opp mot 20.000 kr som man har pleid å bruke vil det ikke avskrekke, men snarere oppmuntre til å ta motorsagen fatt fordi det sparer kostnader for utbyggere, eller kan gi naboer mer utsikt og dermed øker verdien på egen eiendom til en «akseptabel» kostnad.
I tillegg til å vise at Oslo Kommune nå strammer grepet om de som hugger ulovlig (omlag 15 pr år) spør artikkelforfatteren om hva folk flest synes om boten — vær med å si din mening ved å følge denne lenken: nrk.no/osloogviken.
Fem friske lindetrær, med en antatt alder på 45 år er kappet i en høyde på 1-2 meter. Styret hevder at de ikke har felt trærne, men «beskåret» dem. Fagfolk som Treets venner har kontaktet er temmelig samstemte om at denne beskjæringen er utført på en måte som tar livet av trærne, eller så skyter de skudd og blir til et «kosteskaft». Disse trærne kommer aldri til å bli «trær» igjen.
Treets venner har forståelser for at personer som bor nederst i en boligblokk får lite lys på balkong og i leiligheten, dersom det vokser store trær tett på blokka. Da kan det muligens hjelpe med en fortynning, men det må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Trær i et sameie står oftest på fellesareal og er sameiets felleseie. Styret har rett og plikt til å sørge for vedlikehold av vegetasjon og grøntarealer. Trær som er skadet og som kan utgjøre en umiddelbar trussel for helse og liv har også styret plikt til å ta tak i.
Felling av trær, eller kraftig beskjæring av trær, må behandles på ordinær eller ekstraordinær generalforsamling/årsmøte. Da må det legges fram en innstilling som vurderer argumenter for og imot felling eller beskjæring. Avgjørelser fattes som regel med vanlig flertall, med mindre det er snakk om særlig gamle og majestetiske trær. I slike tilfeller kan det argumenteres for at det må 2/3 flertall til for å felle et tre (eierseksjonslovens § 49, der det kreves 2/3 flertall i slike saker). Naturmangfoldlovens prinsipper om utvalgte naturtyper kan også være en rettesnor. I mange tilfeller er det også reguleringsbestemmelser som sier noe om vegetasjon og trær.
I dette tilfellet omfattes tomten av reguleringsplan S-2529 fra 1981. I § 8 står det følgende: «Ved utarbeidelse av bebyggelsesplan bør den verdifulleste del av vegetasjonen søkes bevart og innpasses i den nye bebyggelse. Dette gjelder spesielt trær langs gater og i særlig grad i området mot Kirkeveien».
Det har ikke vært vanlig tidligere at reguleringsbestemmelsene omfatter annet enn hva som skjer ved bygging. Dette har blitt endret i Småhusplanen, fordi man så at utbyggere tok seg til rette og felte alle trær før de søkte om byggetillatelse. Derfor er alle trær over en viss størrelse «fredet» i Småhusplanens område. Men selv om bestemmelsen i § 8 gjelder for nybygging, er det åpenbart at kommunen signaliserer at noe av vegetasjonen innen planområdet er veldig verdifull2.
«Området mot Kirkeveien» gjelder især for den aktuelle tomten. Det er meningsløst å ta vare på trær i en byggeperiode, hvis man likevel feller trærne noen år etterpå. I tillegg forelå det et årsmøtevedtak fra 2011 om at hugging av trær skal behandles av årsmøtet. Trærne har tydeligvis vært et tema gjennom en årrekke, og problemer med lysforholdene er blitt løst ved pen beskjæring hvert år.
Sameiestyrer har et stort ansvar i å forvalte regelverk, respektere årsmøtevedtak og balansere hensynet til ulike interesser i et sameie. Vi ser dessverre stadig vekk at sameiestyrer misbruker sin makt til å foreta handlinger som i denne konkrete saken.
Martin Mikoláš1*, Gianluca Piovesan2, Anders Ahlström3, Daniel C. Donato4, Rhiannon Gloor1, Jeňýk Hofmeister1, William S. Keeton5, Bart Muys6, Francesco M. Sabatini7, 1, Miroslav Svoboda1, To b i a s Kuemmerle81Czech University of Life Sciences Prague, Faculty of Forestry and Wood Sciences, Prague, Czech Republic. 2Department in Ecological and Biological Sciences, University of Tuscia, Viterbo, Italy. 3Dep artment of Physical Geography and Ecosystem Science, Lund University, Lund, Sweden. 4University of Washington, School of Environmental and Forest Sciences, Seattle, WA, USA. 5Rubenstein School of Environment and Natural Resources and GundInstitute of Environment, University of Vermont, Burlington, VT, USA. 6Department of Earth and Environmental Sciences, KU Leuven, Leuven, Belgium. 7Alma Mater Studiorum–University of Bologna, Bologna, Italy. 8Geography Department, Humboldt-Universität zu Berlin, Berlin, Germany.*Corr esponding author. Email: mikolasm@fld.czu.cz
Kilde Science Magazine: https://doi.org/10.1126/science.adh2303
Europe’s old-growth forests, such this one in Romania’s Fagaras Mountains, lack sufficient protection. PHOTO: KAROL KALISKÝ, AROLLA FILM
Trykk på ► for å lese hele innlegget
In March, the European Commission suggested guidelines to map and protect old-growth forests by the end of 2029 (7). However, these guidelines are neither binding nor prescriptive. Given current widespread logging of old-growth stands, the EU is on track to fail its 2030 goals.
Pressure on Europe’s biomass-rich oldgrowth forests is high and rising. Timber prices have increased (8). Compensation would encourage forest owners to adopt strict protection, but there are insufficient resources and tools to provide financial incentives (9). Because landowners anticipate that forest protection will increase in the future, and forest monitoring is sparse, they are motivated to log as much as possible before regulation tightens.
To improve protection, the EU should immediately implement a logging moratorium on areas potentially harboring oldgrowth forests, make resources available to detect old-growth forests, require member states to include old-growth protection in their national strategies, and provide equitable financial tools to ensure their effective protection (10). Exemptions from strict conservation could be considered only for stands managed by well-documented practices that support biodiversity. Without bold and swift action, Europe risks irreparable loss to its natural heritage.
Old-growth forests harbor high and unique biodiversity, store vast amounts of carbon, are important for water and nutrient cycling, and constitute a unique element of natural heritage (1). In the European Union, old-growth forest protection is now mandated by the EU Biodiversity Strategy for 2030. However, almost 3 years after the strategy’s adoption, stakeholders and policymakers are still discussing definitions and legislative mechanisms, while old-growth forests continue to decline at alarming rates (2–4).
Many old-growth forests are logged before their identification and protection. In Sweden, for example, unprotected boreal oldgrowth forests have been cut at a rate that could lead to their disappearance within the next 50 years (2). Similarly, Romania harbors up to 738,000 ha of potential old-growth forest, but more than 90% of this area lacks strict protection (5). In Romania and elsewhere in Eastern Europe, logging continues across some of the continent’s few remaining large landscapes dominated by temperate old-growth forests (4). Even protected old-growth forests are often salvage logged after natural disturbances (6).
In March, the European Commission suggested guidelines to map and protect old-growth forests by the end of 2029 (7). However, these guidelines are neither binding nor prescriptive. Given current widespread logging of old-growth stands, the EU is on track to fail its 2030 goals.
Pressure on Europe’s biomass-rich oldgrowth forests is high and rising. Timber prices have increased (8). Compensation would encourage forest owners to adopt strict protection, but there are insufficient resources and tools to provide financial incentives (9). Because landowners anticipate that forest protection will increase in the future, and forest monitoring is sparse, they are motivated to log as much as possible before regulation tightens.
To improve protection, the EU should immediately implement a logging moratorium on areas potentially harboring oldgrowth forests, make resources available to detect old-growth forests, require member states to include old-growth protection in their national strategies, and provide equitable financial tools to ensure their effective protection (10). Exemptions from strict conservation could be considered only for stands managed by well-documented practices that support biodiversity. Without bold and swift action, Europe risks irreparable loss to its natural heritage.
