Tredreper-prisen 2022

Treets Venner har en gledelig pris: Årets TreVenn, og den mindre hyggelige Årets Tredreper. Disse prisene «deler vi ut» for å sette søkelyset på svært god innsats for å bevare store trær – tilsvarende er det noen dårlige eksempler som vi kan ta lærdom fra. Fra begrunnelsen for utdeling av Tredreperprisen for 2022 referer vi fra Styrets begrunnelse for å tildele prisen til styret i sameiet Nordraaks gate 4–6 i Oslo. 

Begrunnelsen for tildelingen er todelt:

  • Ødeleggende beskjæring 
  • Slett saksbehandling 

Ødeleggende beskjæring 

Fem friske lindetrær, med en antatt alder på 45 år er kappet i en høyde på 1-2 meter. Styret hevder at de ikke har felt trærne, men «beskåret» dem. Fagfolk som Treets venner har kontaktet er temmelig samstemte om at denne beskjæringen er utført på en måte som tar livet av trærne, eller så skyter de skudd og blir til et «kosteskaft». Disse trærne kommer aldri til å bli «trær» igjen. 

Treets venner har forståelser for at personer som bor nederst i en boligblokk får lite lys på balkong og i leiligheten, dersom det vokser store trær tett på blokka. Da kan det muligens hjelpe med en fortynning, men det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

Slett saksbehandling 

Trær i et sameie står oftest på fellesareal og er sameiets felleseie. Styret har rett og plikt til å sørge for vedlikehold av vegetasjon og grøntarealer. Trær som er skadet og som kan utgjøre en umiddelbar trussel for helse og liv har også styret plikt til å ta tak i.
Felling av trær, eller kraftig beskjæring av trær, må behandles på ordinær eller ekstraordinær generalforsamling/årsmøte. Da må det legges fram en innstilling som vurderer argumenter for og imot felling eller beskjæring. Avgjørelser fattes som regel med vanlig flertall, med mindre det er snakk om særlig gamle og majestetiske trær. I slike tilfeller kan det argumenteres for at det må 2/3 flertall til for å felle et tre (eierseksjonslovens § 49, der det kreves 2/3 flertall i slike saker). Naturmangfoldlovens prinsipper om utvalgte naturtyper kan også være en rettesnor. I mange tilfeller er det også reguleringsbestemmelser som sier noe om vegetasjon og trær. 

I dette tilfellet omfattes tomten av reguleringsplan S-2529 fra 1981. I § 8 står det følgende: «Ved utarbeidelse av bebyggelsesplan bør den verdifulleste del av vegetasjonen søkes bevart og innpasses i den nye bebyggelse. Dette gjelder spesielt trær langs gater og i særlig grad i området mot Kirkeveien». 

Det har ikke vært vanlig tidligere at reguleringsbestemmelsene omfatter annet enn hva som skjer ved bygging. Dette har blitt endret i Småhusplanen, fordi man så at utbyggere tok seg til rette og felte alle trær før de søkte om byggetillatelse. Derfor er alle trær over en viss størrelse «fredet» i Småhusplanens område. Men selv om bestemmelsen i § 8 gjelder for nybygging, er det åpenbart at kommunen signaliserer at noe av vegetasjonen innen planområdet er veldig verdifull2. 

«Området mot Kirkeveien» gjelder især for den aktuelle tomten. Det er meningsløst å ta vare på trær i en byggeperiode, hvis man likevel feller trærne noen år etterpå. I tillegg forelå det et årsmøtevedtak fra 2011 om at hugging av trær skal behandles av årsmøtet. Trærne har tydeligvis vært et tema gjennom en årrekke, og problemer med lysforholdene er blitt løst ved pen beskjæring hvert år. 

Sameiestyrer har et stort ansvar i å forvalte regelverk, respektere årsmøtevedtak og balansere hensynet til ulike interesser i et sameie. Vi ser dessverre stadig vekk at sameiestyrer misbruker sin makt til å foreta handlinger som i denne konkrete saken. 

Byens trær

Bymiljøetaten i Oslo kommune har laget en flott PDF om byens trær. Fra forordet:

«Denne brosjyra gir et innblikk i flere sider ved trær i by. Vi ønsker å synliggjøre Oslotrærnes mange kvaliteter og særpreg. Forhåpentligvis kan brosjyra bidra til økt forståelse for bytrærnes verdi og plass i bybildet. Dette fjerde opplaget av “Byens trær” inneholder også noen tips om hvordan du kan plante trær.»

Absolutt leseverdig for alle trevenner. Last den ned her!

Protect old-growth forests in Europe now

Martin Mikoláš, Gianluca Piovesan, Anders Ahlström, Daniel C. Donato, Rhiannon Gloor, Jeňýk Hofmeister, William S. Keeton, Bart Muys, Francesco M. Sabatini, Miroslav Svoboda, Tobias Kuemmerle

Martin Mikoláš1*, Gianluca Piovesan2, Anders Ahlström3, Daniel C. Donato4, Rhiannon Gloor1, Jeňýk Hofmeister1, William S. Keeton5, Bart Muys6, Francesco M. Sabatini7, 1, Miroslav Svoboda1, To b i a s Kuemmerle81Czech University of Life Sciences Prague, Faculty of Forestry and Wood Sciences, Prague, Czech Republic. 2Department in Ecological and Biological Sciences, University of Tuscia, Viterbo, Italy. 3Dep artment of Physical Geography and Ecosystem Science, Lund University, Lund, Sweden. 4University of Washington, School of Environmental and Forest Sciences, Seattle, WA, USA. 5Rubenstein School of Environment and Natural Resources and GundInstitute of Environment, University of Vermont, Burlington, VT, USA. 6Department of Earth and Environmental Sciences, KU Leuven, Leuven, Belgium. 7Alma Mater Studiorum–University of Bologna, Bologna, Italy. 8Geography Department, Humboldt-Universität zu Berlin, Berlin, Germany.*Corr esponding author. Email: mikolasm@fld.czu.cz

Kilde Science Magazine: https://doi.org/10.1126/science.adh2303

Europe’s old-growth forests, such this one in Romania’s Fagaras Mountains, lack sufficient protection. PHOTO: KAROL KALISKÝ, AROLLA FILM

Trykk på ► for å lese hele innlegget

Old-growth forests harbor high and unique biodiversity, store vast amounts of carbon, are important for water and nutrient cycling, and constitute a unique element of natural heritage (1). In the European Union, old-growth forest protection is now mandated by the EU Biodiversity Strategy for 2030. However, almost 3 years after the strategy’s adoption, stakeholders and policymakers are still discussing definitions and legislative mechanisms, while old-growth forests continue to decline at alarming rates (24).

In March, the European Commission suggested guidelines to map and protect old-growth forests by the end of 2029 (7). However, these guidelines are neither binding nor prescriptive. Given current widespread logging of old-growth stands, the EU is on track to fail its 2030 goals.

Pressure on Europe’s biomass-rich oldgrowth forests is high and rising. Timber prices have increased (8). Compensation would encourage forest owners to adopt strict protection, but there are insufficient resources and tools to provide financial incentives (9). Because landowners anticipate that forest protection will increase in the future, and forest monitoring is sparse, they are motivated to log as much as possible before regulation tightens.

To improve protection, the EU should immediately implement a logging moratorium on areas potentially harboring oldgrowth forests, make resources available to detect old-growth forests, require member states to include old-growth protection in their national strategies, and provide equitable financial tools to ensure their effective protection (10). Exemptions from strict conservation could be considered only for stands managed by well-documented practices that support biodiversity. Without bold and swift action, Europe risks irreparable loss to its natural heritage.

Old-growth forests harbor high and unique biodiversity, store vast amounts of carbon, are important for water and nutrient cycling, and constitute a unique element of natural heritage (1). In the European Union, old-growth forest protection is now mandated by the EU Biodiversity Strategy for 2030. However, almost 3 years after the strategy’s adoption, stakeholders and policymakers are still discussing definitions and legislative mechanisms, while old-growth forests continue to decline at alarming rates (24).

Many old-growth forests are logged before their identification and protection. In Sweden, for example, unprotected boreal oldgrowth forests have been cut at a rate that could lead to their disappearance within the next 50 years (2). Similarly, Romania harbors up to 738,000 ha of potential old-growth forest, but more than 90% of this area lacks strict protection (5). In Romania and elsewhere in Eastern Europe, logging continues across some of the continent’s few remaining large landscapes dominated by temperate old-growth forests (4). Even protected old-growth forests are often salvage logged after natural disturbances (6).

In March, the European Commission suggested guidelines to map and protect old-growth forests by the end of 2029 (7). However, these guidelines are neither binding nor prescriptive. Given current widespread logging of old-growth stands, the EU is on track to fail its 2030 goals.

Pressure on Europe’s biomass-rich oldgrowth forests is high and rising. Timber prices have increased (8). Compensation would encourage forest owners to adopt strict protection, but there are insufficient resources and tools to provide financial incentives (9). Because landowners anticipate that forest protection will increase in the future, and forest monitoring is sparse, they are motivated to log as much as possible before regulation tightens.

To improve protection, the EU should immediately implement a logging moratorium on areas potentially harboring oldgrowth forests, make resources available to detect old-growth forests, require member states to include old-growth protection in their national strategies, and provide equitable financial tools to ensure their effective protection (10). Exemptions from strict conservation could be considered only for stands managed by well-documented practices that support biodiversity. Without bold and swift action, Europe risks irreparable loss to its natural heritage.

Referanser
  • REFERENCES AND NOTES
  • 1. F. Hua et al., Science376, 839 (2022).
  • 2. A. Ahlström, J. G. Canadell, D. B. Metcalfe, Earth. Fut.10, e2022EF003221 (2022).
  • 3. F. M. Sabatini et al., Sci. Data8, 220 (2021).
  • 4. “Illegal logging of Romania’s natural forests increases despite court threat—new report,” Save Paradise Forests (2022 ); https://www.saveparadiseforests.eu/en/illegal-logging-of-romanias-natural-forests-increases-despite-court-threat-new-report/.
  • 5. C. Munteanu et al., Conserv. Biol. 36, e13820 (2022).
  • 6. M. Żmihorski, P. Chylarecki, A. Orczewska, T. Wesołowski, Science361, 238 (2018).
  • 7. “Commission staff working document: Commission guidelines for defining, mapping, monitoring, and strictly protecting EU primary and old-growth forests” (2023); https://ec.europa.eu/transparency/documents-register/detail?ref=SWD(2023)62&lang=en.
  • 8. A. Dikins, “Wooden market forecast Q1/2023” (Kronus, 2023); https://www.kronus.eu/wooden-market-forecast-q1-2023/.
  • 9. M. Sotirov, T. Schulz, G. Winkel, in How to Balance Forestry and Biodiversity Conservation—A View across Europe, F. Krumm, A. Schuck, A. Rigling, Eds. (2020), pp. 62–75.
  • 10. N. Selva, P. Chylarecki, B. G. Jonsson, P. L. Ibisch, Science368, 1438 (2020)