I disse tider med økende fortetting i gamle, etablerte villastrøk med store, gamle trær, er det viktig at vi passer på at de gamle trærne tas vare på. Ikke bare er det trist å se nyetablerte boligområder der alle trær er fjernet og man begynner på nytt med planting av små trær som trenger over 100 år for å gi tilbake den gamle sjarmen, trivselen og de økologiske verdiene. Men de moderne, masseproduserte trærne gjenvinner aldri den genetiske biodiversiteten de gamle trærne har. Disse trærne har klart seg gjennom årtier med skiftende klima, insektsinvasjoner og sykdomssmitte, og er svært verdifulle, både i dag for de unike økologiske nisjene de danner, men også når vi nå går nye utfordringer i møte når klimaet endrer seg drastisk. Da vi både genetisk mangfold og robusthet ved miljøforandringer bli svært viktig.
En fersk sak fra Oslo kommune viser at det nytter å engasjere seg, der har naboer og trevenner klart å stoppe en utbygger som ville bygge opp i rotsonen til et av byens største asketrær, med en diameter på 4,25 m 1 m over bakken, som står like friskt til tross for spredningen av askesyke. Utbyggeren hevdet at et rådgivingsselskap på naturmangfold mente de kunne bygge helt opp mot treet uten å skade det, noe rådgiverne benekter. Du kan lese mer om treet her og sakens øvrige dokumenter her. Slike store trær, og særlig dette, som vokser på skrinn steingrunn, har en stor rotomkrets, som kan være betydelig større enn trekronen, og kan dø eller skades om denne sonen graves opp.
Inntil videre har Plan- og bygningsetaten stoppet utbygningen av hensyn til treet. Kudos til dem for det. Vi får håpe forbudet opprettholdes! Følg med og pass på.
Med sommer kommer diskusjonen om sol og skygge. Noen vil ha utsikt og sol, andre skygge og gleden av å se treets grener gjennom året. Å kutte noen grener kan være et godt fredstiltak og er av og til nødvendig av hensyn til bygninger eller trafikk. Her vil vi vise til et nyttig nettsted: Trepleieforum, (trepleieforum.no) for deg som er opptatt av å ta vare på trær på en god måte.
Her finner du også en fin forklaring på hvordan du best kan beskjære grener på store, gamle trær med gode forklaringer. Tekst og skisse under er hentet fra denne PDF’en: Beskjæring av store trær.
Det viktig er at du først «grovskjærer» grenen et godt stykke vekk fra stammen slik at greinen ikke spjæres inn mot stammen.
Vi siterer fra Trepleieforum: Skjær på riktig måte
Beskjæringssnittet skal gjøres akkurat utenfor greinkragen. Greinkragen inneholder vev fra stammen eller hovedgreina og må ikke skades eller fjernes. Hvis greinkragen har vokst ut på en død grein som skal fjernes, skjær akkurat utenfor kragen. Ikke skjær i kragen.
Hvis du skal fjerne en stor grein, bør vekten først reduseres. Dette gjør du ved først å skjære nedenfra omkring 30 til 45 cm fra greinroten. Gjør et nytt snitt ovenfra, rett over eller noen centimeter lenger ut på greina. Dermed fjerner du det meste av greina og sitter igjen med en 30 til 45 cm lang stump. Fjern stumpen ved å skjære inn til greinkragen. Denne teknikken reduserer faren for å rive opp barken.
(Sitat og og skisse: Trepleieforum)
Følger du denne oppskriften får du et fint resultat, til glede for både for treet og deg.
Her er noen gode og dårlige eksempler fra kutting av grener på gamle eiker.
Bymiljøetaten i Oslo kommune har laget en flott PDF om byens trær. Fra forordet:
«Denne brosjyra gir et innblikk i flere sider ved trær i by. Vi ønsker å synliggjøre Oslotrærnes mange kvaliteter og særpreg. Forhåpentligvis kan brosjyra bidra til økt forståelse for bytrærnes verdi og plass i bybildet. Dette fjerde opplaget av “Byens trær” inneholder også noen tips om hvordan du kan plante trær.»
Martin Mikoláš, Gianluca Piovesan, Anders Ahlström, Daniel C. Donato, Rhiannon Gloor, Jeňýk Hofmeister, William S. Keeton, Bart Muys, Francesco M. Sabatini, Miroslav Svoboda, Tobias Kuemmerle
Martin Mikoláš1*, Gianluca Piovesan2, Anders Ahlström3, Daniel C. Donato4, Rhiannon Gloor1, Jeňýk Hofmeister1, William S. Keeton5, Bart Muys6, Francesco M. Sabatini7, 1, Miroslav Svoboda1, To b i a s Kuemmerle81Czech University of Life Sciences Prague, Faculty of Forestry and Wood Sciences, Prague, Czech Republic. 2Department in Ecological and Biological Sciences, University of Tuscia, Viterbo, Italy. 3Dep artment of Physical Geography and Ecosystem Science, Lund University, Lund, Sweden. 4University of Washington, School of Environmental and Forest Sciences, Seattle, WA, USA. 5Rubenstein School of Environment and Natural Resources and GundInstitute of Environment, University of Vermont, Burlington, VT, USA. 6Department of Earth and Environmental Sciences, KU Leuven, Leuven, Belgium. 7Alma Mater Studiorum–University of Bologna, Bologna, Italy. 8Geography Department, Humboldt-Universität zu Berlin, Berlin, Germany.*Corr esponding author. Email: mikolasm@fld.czu.cz
Europe’s old-growth forests, such this one in Romania’s Fagaras Mountains, lack sufficient protection. PHOTO: KAROL KALISKÝ, AROLLA FILM
Trykk på ► for å lese hele innlegget
Old-growth forests harbor high and unique biodiversity, store vast amounts of carbon, are important for water and nutrient cycling, and constitute a unique element of natural heritage (1). In the European Union, old-growth forest protection is now mandated by the EU Biodiversity Strategy for 2030. However, almost 3 years after the strategy’s adoption, stakeholders and policymakers are still discussing definitions and legislative mechanisms, while old-growth forests continue to decline at alarming rates (2–4).
In March, the European Commission suggested guidelines to map and protect old-growth forests by the end of 2029 (7). However, these guidelines are neither binding nor prescriptive. Given current widespread logging of old-growth stands, the EU is on track to fail its 2030 goals.
Pressure on Europe’s biomass-rich oldgrowth forests is high and rising. Timber prices have increased (8). Compensation would encourage forest owners to adopt strict protection, but there are insufficient resources and tools to provide financial incentives (9). Because landowners anticipate that forest protection will increase in the future, and forest monitoring is sparse, they are motivated to log as much as possible before regulation tightens.
To improve protection, the EU should immediately implement a logging moratorium on areas potentially harboring oldgrowth forests, make resources available to detect old-growth forests, require member states to include old-growth protection in their national strategies, and provide equitable financial tools to ensure their effective protection (10). Exemptions from strict conservation could be considered only for stands managed by well-documented practices that support biodiversity. Without bold and swift action, Europe risks irreparable loss to its natural heritage.
Old-growth forests harbor high and unique biodiversity, store vast amounts of carbon, are important for water and nutrient cycling, and constitute a unique element of natural heritage (1). In the European Union, old-growth forest protection is now mandated by the EU Biodiversity Strategy for 2030. However, almost 3 years after the strategy’s adoption, stakeholders and policymakers are still discussing definitions and legislative mechanisms, while old-growth forests continue to decline at alarming rates (2–4).
Many old-growth forests are logged before their identification and protection. In Sweden, for example, unprotected boreal oldgrowth forests have been cut at a rate that could lead to their disappearance within the next 50 years (2). Similarly, Romania harbors up to 738,000 ha of potential old-growth forest, but more than 90% of this area lacks strict protection (5). In Romania and elsewhere in Eastern Europe, logging continues across some of the continent’s few remaining large landscapes dominated by temperate old-growth forests (4). Even protected old-growth forests are often salvage logged after natural disturbances (6).
In March, the European Commission suggested guidelines to map and protect old-growth forests by the end of 2029 (7). However, these guidelines are neither binding nor prescriptive. Given current widespread logging of old-growth stands, the EU is on track to fail its 2030 goals.
Pressure on Europe’s biomass-rich oldgrowth forests is high and rising. Timber prices have increased (8). Compensation would encourage forest owners to adopt strict protection, but there are insufficient resources and tools to provide financial incentives (9). Because landowners anticipate that forest protection will increase in the future, and forest monitoring is sparse, they are motivated to log as much as possible before regulation tightens.
To improve protection, the EU should immediately implement a logging moratorium on areas potentially harboring oldgrowth forests, make resources available to detect old-growth forests, require member states to include old-growth protection in their national strategies, and provide equitable financial tools to ensure their effective protection (10). Exemptions from strict conservation could be considered only for stands managed by well-documented practices that support biodiversity. Without bold and swift action, Europe risks irreparable loss to its natural heritage.
Referanser
REFERENCES AND NOTES
1. F. Hua et al., Science376, 839 (2022).
2. A. Ahlström, J. G. Canadell, D. B. Metcalfe, Earth. Fut.10, e2022EF003221 (2022).
3. F. M. Sabatini et al., Sci. Data8, 220 (2021).
4. “Illegal logging of Romania’s natural forests increases despite court threat—new report,” Save Paradise Forests (2022 ); https://www.saveparadiseforests.eu/en/illegal-logging-of-romanias-natural-forests-increases-despite-court-threat-new-report/.
5. C. Munteanu et al., Conserv. Biol. 36, e13820 (2022).
6. M. Żmihorski, P. Chylarecki, A. Orczewska, T. Wesołowski, Science361, 238 (2018).
7. “Commission staff working document: Commission guidelines for defining, mapping, monitoring, and strictly protecting EU primary and old-growth forests” (2023); https://ec.europa.eu/transparency/documents-register/detail?ref=SWD(2023)62&lang=en.
8. A. Dikins, “Wooden market forecast Q1/2023” (Kronus, 2023); https://www.kronus.eu/wooden-market-forecast-q1-2023/.
9. M. Sotirov, T. Schulz, G. Winkel, in How to Balance Forestry and Biodiversity Conservation—A View across Europe, F. Krumm, A. Schuck, A. Rigling, Eds. (2020), pp. 62–75.
10. N. Selva, P. Chylarecki, B. G. Jonsson, P. L. Ibisch, Science368, 1438 (2020)
