Kategoriarkiv: Nyhet

Referat fra Treets Venners årsmøte 2022

Treets venner har slitt de siste årene med å fylle styreplassene, men på årsmøtet 20. juni ble det valgt et fulltallig styre! Og ikke bare det – dette er et styre med stor fagkunnskap og bredde, så dette lover meget bra, sier gjenvalgt styreleder Eirik Rudi Wærner.

Årsmøtet ble holdt på Teams, og referent var Mona Ranvik.

Årsmøteinnkallingen
Eirik Wærner redegjorde for at han mente at årsmøtet var lovlig innkalt i henhold til vedtektene. Innkallingen ble sendt medlemmene på epost og sms. Vedtak: Innkallingen ble godkjent.

Valg av møteleder
Eirik Wærner ble foreslått som møteleder.
Mona Ranvik ble foreslått som referent.
Vedtak: Begge ble valgt. Stein Olav Hohle og Odd Einar Dørum ble valgt til å undertegne protokollen.

Årsmelding
Gjennomgang av årsmeldingen utsettes til ekstraordinært årsmøte.

Regnskap
Gjennomgang av regnskapet utsettes til ekstraordinært årsmøte.
Tonje Kjus Garden har gjort godt arbeid med regnskap og medlemsregister.

Revisorrapport, kontingent og budsjettforslag 2022 ble alle utsatt til ekstraordinært årsmøte.

Valg av styre, revisor og valgkomite
Valgkomiteens forslag ble fremlagt av Eirik Wærner. Valgkomiteen har bestått av Kristin Moldestad og Odd Einar Dørum.

Leder: Eirik Wærner gjenvelges for ett år.
Disse foreslås som styremedlemmer for to år:
Linda Fiskerstrand Sperre
Sissel Rogne
Vera Johannesen
Dag Brodin
Cecilie Kinstad
Mona Ranvik

Varamedlemmer (velges for ett år). Det foreslås valg på:
Ola Myklebost
Eva Anja Michel
Revisor: Valg utsettes til ekstraordinært årsmøte
Vedtak: Valgkomiteens innstilling tiltres. Valgt styre velger selv hvem som skal sitte i 1 år og 2 år.

Valgkomite:
Valg av valgkomite utsettes til ekstraordinært årsmøte.

Referatet ble signert av Stein Olav Hohle og Odd Einar Dørum.

Ny rekord for blodbøk og kristtorn?

Blodbøk blir ofte benyttet som prydtre – enten som enkelttre eller i hekk. Blodbøka i Leikanger ble plantet i 1890 og stammer sannsynligvis fra Tyskland. Foto: Karl Husabø.

Karl Husabø forteller at blodbøka i 1970 ble målt til 25.9 meter, av en overingeniør fra Statens vegvesen.
Og treet fortsatte å vokse. 24. juni i år ble blodbøka målt til 30,8 meter og med en omkrets på fire meter.
Les mer i Lars Sandved Dalens artikkel om om svært høye trær i Sogn – på NIBIOs hjemmeside (Norsk institutt for bioøkonomi)

Endringer i arealbruk og grøntstruktur i Oslo og Akershus

Statistisk Sentralbyrå sendte 16. mars 2020 ut et hefte som belyser endringer i grøntutviklingen i Oslo og Akershus, bl.a basert på undersøkelser i 2015 sammenlignet med 2017, også med satelittbilder.

Satellittbildene er kombinert med SSBs arealbrukskart og flere avledede kartprodukter, og gir ny informasjon om vegetasjonsdekke innen bebygde områder, hvordan dette utvikler seg over tid, hvordan det påvirkes av utbygging, transformasjon og fortetting, og hvordan vi kan forvente at grøntstrukturen vil endres framover i tid.

VI har ikke lest hele heftet ennå, men ser at det inneholder relevante opplysninger for alle som er interessert i tre-saker og utvikling av grøntområder.
For å lese heftet: Gå til sida på Statistisk Sentralbyrå, og velg så knappen Åpne og lese publikasjonen i PDF.


Treet… «mitt»

Foto: Stasjonsalmen, Ås. Stammebasis fotografert fra nord og sør. Bildet er tatt 3. april 2019.

Det er nå 7 år siden den uforglemmelige dagen i mars 2012 da jeg kom ned til Ås stasjon…en helt vanlig dag. Skulle som alle andre hverdager ta toget fra østsiden av Ås stasjon og inn til Hovedstaden, dvs. Oslo.

Tekst og foto: Anders Often

Absolutt ingenting uvanlig med denne dagen. Men det var én uvanlig ting likevel, fordi i det jeg krysset Brekkeveien fra vest og mot øst og nærmet meg sørsiden av Ås gamle stasjonsbygning så jeg at det var satt opp røde sperrebånd der… og skjønte det var noe uvanlig som foregikk. Spesielt da jeg litt etter så to menn i arbeidsantrekk og med hjelmer, hvorav den ene stod krumbøyd inn mot stammen av det store, gamle almetreet. Brått startet en raspende lyd… tror jeg.

Nå – altså syv år senere – er jeg i tvil om de to karene egentlig hadde «fyrt opp» motorsaga eller om de bare stod der og vurderte litt frem og tilbake hvordan de skulle legge felleskåret. At det måtte være på sørsiden var klart, men akkurat vinkel og dybde var nok litt uklart. De var kanskje også litt usikre på hvordan det var å skjære i den temmelig harde almeveden. Og kanhende hadde de snakket seg imellom om hvorvidt de egentlig trodde dette treet var angrepet av almesyke….som var begrunnelsen for å felle gammelalma. Kanskje var de trøtte og slitne også. Hadde hatt en hard dag, dagen i forveien, og dette oppdraget med mye kroppsarbeid (felling, kvisting, oppkapping, bortkjøring av kjempealmen) var knapt noe de gøyv løs på med fynd og klem.

Eller var karene rett og slett hyper-profesjonelle og skjønte at når det kom en «gal» mann, forserte sperrebånd, gikk bort til person med rusende motorsag, begynte å trekke i sag-armen hans…helt uten hensyn til fare for seg og sine omgivelser. Ja da var det viktigste å først ta seg av dette problemet før fellingen kunne starte på ordentlig. Uansett. Det var det de gjorde. Altså stoppet motorsaga. Tok av seg hørselvern. Og lot meg anpustent snakke. De ble ganske irriterte… det skal sies. Men pussig nok lot den ene av dem meg låne en mobiltelefon slik at jeg kunne ringe og snakke med Elina — den gang ansvarlig for stasjonsparkene langs Østfoldbanen.

Og Elina var interessert i gamle trær. Og ba hogst-karene vente. De ble selvfølgelig litt sure. Men pakket samme sag og sperrebånd. Tuslet hjem. Dagen etter kom Elina innom Ås stasjon. Så på saken. Var enig i at det som var problemet var at almetreet manglet vann. Hun fikk tegnet en detalj-plan akkurat for området rundt det gamle almetreet. Så til våren ble noe av asfalten rundt treet revet opp. Tråkkstiene rundt ble lagt litt om og forbedret. Treet beskåret. Og vips! «Almesyken» var borte. Treet hadde på nytt fått mulighet til å ta opp vann.

Artikkelen er hentet fra vår Facebook-side, der du også kan lese et dikt han skrev om saken.